Balansen mellom kraft og natur

Et ekte dilemma

Vindkraft på land gir oss ren energi uten CO2-utslipp når turbinene først står og går. Det er en av de billigste og mest modne fornybare energikildene vi har, og mange peker på at den kan spille en viktig rolle for at Norge skal nå sine klimamål. Fremdeles er omtrent halvparten av Norges energibruk basert på fossil energi, og vindkraften kan være en løsning. I Grenland kan vindkraft bidra med mye av den kraften industrien trenger for å være konkurransedyktig og skape flere arbeidsplasser i fremtiden.

Men samtidig tar den plass. For å bygge en vindpark må man lage veier inn i området, fundamenter til turbinene, og linjer som kobler strømmen på nettet. Alt dette er fysiske inngrep i terrenget som gjør at vindkraft ofte havner midt i en dragkamp: vi vil kutte klimagassutslipp, vi vil skape nye arbeidsplasser, men vi vil også bevare naturen.

Når nye veier og installasjoner bygges, kan naturen bli fragmentert. Et stort, sammenhengende naturområde kan bli delt i små biter. Da får dyr og planter mindre plass å leve på, og de blir mer sårbare for forstyrrelser. Dette kan ramme både skog, våtmark og fjellområder.

Vindkraft kan også påvirke fugl, flaggermus og store pattedyr som elg, hjort og rådyr. En vindpark kan dessuten endre hvordan et område oppleves for de som bruker det til turer, jakt eller rekreasjon.

Kraft på lag med naturen

Selv om vindkraftutbygging alltid vil innebære inngrep, finnes det måter å gjøre det mer skånsomt på. Det viktigste er god planlegging, og at planleggingen starter tidlig: å velge områder som har lavere naturverdi og unngå steder med sårbare arter og viktige leveområder.

NVE og Miljødirektoratet peker også på tiltak som å samle turbiner i færre områder i stedet for å spre dem, legge veier der de gjør minst skade, og ha buffersoner rundt reir og vannkilder. God overvåking under drift, og å rette opp naturen etter at anlegget tas ned, er også viktige virkemidler.

Veiene kan utgjøre så mye som 80-90 prosent av arealbeslaget i et vindkraftprosjekt. Å gjenbruke eksisterende skogsbilveier vil også bidra til å redusere inngrepene. På den måten kan vindkraft bygges ut på en måte som både kutter klimagassutslipp og tar best mulig vare på naturen.

Bevare biologisk mangfold

Hydro Rein og Fritzøe vil finne løsninger som gjør at vindkraft kan bygges ut med størst mulig hensyn til naturen. Vi vet at fornybar energi er viktig for å gi kraft til industrien, kutte ut fossilt brensel og bremse klimaendringene, men vi vet også at vindkraft tar plass og kan påvirke både dyr, planter og friluftsliv. Derfor har vi høyt fokus på å planlegge og bygge på en mest mulig skånsom måte. Vi jobber for å unngå tap av sårbar natur og biologisk mangfold i prosjekter.

Vi jobber etter et prinsipp som heter «tiltakshierarkiet». Det er en metode for å utvikle prosjekter på en mest mulig skånsom måte for naturen. Den bygger på en trinnvis tilnærming: unngå, begrense, reparere, og til slutt kompensere der naturtap ikke kan repareres.

Det er først når vi klarer å balansere behovet for energi med hensynet til naturen, at vi kan kalle omstillingen bærekraftig.